Sanering av Slettebakken avfallsdeponi. Bilde: Gry Stenersen/Bergen Kommune
SANERING AV SLETTEBAKKEN-DEPONIET:
Innovasjon, gjenbruk og miljøriktig massehåndtering
Slettebakken-deponiet i Bergen var i bruk mellom 1940 og 1961, uten bunntetting eller tilstrekkelig anlegg for sigevann – forhold som over mange tiår førte til forurensning mot omgivelsene, ikke minst til Tveitevannet. Da Bergen bystyre bestemte at deponiet skulle saneres, ble det satt ambisiøse krav til både miljøvern og gjenbruk. Saneringen ble gjennomført i en joint venture mellom Veidekke og belgiske DEME, under navnet Vedeci, og stod ferdig våren 2025.
TEKST: Ann Kathrin Nybø
Helhetlig plan og sortering: Å skille ut det som kan gjenbrukes
Første trinn i saneringsprosessen var å grave opp de forurensede massene og grovsortere dem. Her ble det tatt ut avfallsfraksjoner fra tidligere deponering og sortert ut avfall fra jord. Avfallsfraksjonen ble i sin tur sortert – metaller og mineraler som kunne gjenbrukes ble identifisert og tatt vare på.
Denne grovsorteringen betyr både redusert volum av masse som må viderebehandles eller deponeres, og økt potensial for å bruke ressurser om igjen. Vedeci har med denne tilnærmingen demonstrert at selv gamle deponier, tilsynelatende «døde» masser, kan inneholde verdifulle materialer.
Jordvasking og filterkake: Fjerning av miljøgifter
Den jordfraksjonen som gjensto etter grovsorteringen ble ført til eget jordvaskeanlegg. Her ble miljøgifter fysisk og kjemisk skilt ut. Prosessen inkluderte vasking av jordmassene, der partikler som bar miljøgifter separeres i en egen «filterkake» – en konsentrert blanding med forurensningskomponenter som ikke kan returneres til naturen eller gjenbrukes. Filterkaken og andre uønskede fraksjoner – det som ikke kan gjenvinnes eller stabiliseres – ble håndtert av et samarbeid mellom Stangeland Miljø og Waste & Mineral Recovery. Til sammen håndterte vi i fellesskap omkring 70 000 tonn av de massene som prosjektet genererte.
– Når så store mengder masse skal fraktes med båt, byr det på betydelige logistikkutfordringer. Det stiller krav til koordinering av både sjøtransport, lastebiler og mottak ved Svaaheia Avfall, sier daglig leder Trond Berg i Waste & Mineral Recovery.
Filterkaker losses fra båt til bil for videre transport til Svaaheia Avfall. Foto: Glenn Time
Transport og sluttdisponering med minimal miljøbelastning
Et viktig aspekt ved saneringen har vært å redusere miljøbelastningen ikke bare via selve rensingen, men også gjennom transport og deponidrift. De rensede og sorterte massene ble transportert med båt fra Bergen til Egersund og derfra med lastebiler til deponi. Svaaheia Avfall har med sin profesjonelle deponidrift egne celler som var dedikert for massene gjennom særskilt tilrettelegging og myndighetstillatelser.
Ved å benytte sjøtransport framfor vei, samt sørge for at deponicellene var godkjente og tilrettelagte, ble prosjektet både mer bærekraftig og tryggere med tanke på risiko for lokal forurensning og utslipp til luft/lekkasje.
Stangeland Miljø har hatt alt ansvar for transport av masse til deponi, og har lagt stor vekt på at transporten langs veien skal gi minst mulig belasting for både store og små.
– Det har vært et interessant prosjekt å ta del i med tanke på utføring og logistikk. Vi har god erfaring og stort fokus på å lesse korrekt, og at vi kjører forsiktig gjennom byen og veien opp til Svaaheia Avfall. Ved bykjøring er det mye som skjer i trafikkbildet. Fotgjengere er selvsagt det viktigste å ta hensyn til og følge med på, samtidig som en må være årvåken og flink til å lese trafikkbildet, sier daglig leder Glenn Time i Stangeland Miljø.
Stangeland Miljø har fått i oppdrag av Svaaheia Avfall å forsegle massen fra Slettebakken for å hindre videre utlekking av potensielle avfallsgasser. Det er strenge krav til oppbygging av avfallscellene med hensyn til avrenning av rent og skittent vann, renseanlegg, drenslag samt bunntetting og sidetetting med spesialduker.
Filterkaker fra saneringen av Slettebakken deponeres i en spesialtilpasset avfallscelle ved
Svaaheia Avfall. Jonny Ellertsen sørger for at massen planeres med riktig fall og tettes med duk og rene masser.
Rollefordeling: Joint venture og spesialiserte aktører
Prosjektet Vedeci, samarbeidet mellom Veidekke og DEME, hadde hovedansvaret for saneringsoperasjonen: planlegging, oppgraving, sortering, jordvasking og logistikk. Når det gjaldt håndtering av deler av restfraksjonene – filterkake, ikke gjenvinnbart grovavfall og torv med avfall, ble Stangeland Miljø og Waste & Mineral Recovery engasjert, og i fellesskap ansvarlig for behandlingen av de materialene som krevde sikker sluttdisponering.
Dette samspillet mellom forskjellige aktører, hver med sin kompetanse, viser hvor viktig spesialisering er i store saneringsprosjekter. Det er sjelden at ett selskap sitter på alle nødvendige ferdigheter, og Vedeci-samarbeidet demonstrerer tydelig nytteverdien av partnerskap.
Saneringen av Slettebakken har vist at teknisk krevende miljøjobber kan gjennomføres med høy grad av ressursutnyttelse, samarbeidsorientert prosjektledelse og med god samfunns- og miljøgevinst. For entreprenørbransjen viser dette vei: ved planlegging, sortering og gjenbruk kan man levere prosjekter som ikke bare fjerner gamle miljøskader, men som også gir verdi gjennom gjenbruk, lave CO2-utslipp og bærekraftig sluttbehandling.
FAKTA: Miljøgevinst og samfunnsnytte
Saneringen av Slettebakken har flere viktige gevinster:
Forurensningsvern:
Fjerning av gamle masser som lekker miljøgifter og klimagasser har stor betydning for å unngå spredning til jord, luft og grunnvann.
Gjenbruk og sirkulærøkonomi:
Metaller og mineraler som er egnet for ombruk ble sortert ut – dette reduserer behovet for nytt uttak av ressurser.
Redusert transportbelastning:
Ved valg av sjøtransport og sorteringsanlegg på stedet ble lokal trafikk og støv/utslipp redusert betraktelig.
Trygg deponering: Filterkake og
andre uønskede fraksjoner sluttbehandles i celler godkjent for disse typer masser, slik at risiko for lekkasje til omgivelsene fjernes.
Saneringen av Slettebakken-deponiet illustrerer noen prinsipper og metoder som kan bli standard i større sanerings-/massetiltak:
Grovsortering og fraksjonering tidlig i prosjektet for å redusere mengde som må renses eller deponeres som uønsket materiale.
Jordvasking for å hente ut miljøgifter, slik at jord kan returneres til stedlig bruk eller trygt plasseres.
Transport med båt og bruk av spesialdeponi godkjent for mottak av krevende masser gir både miljø- og kostnadsfordeler.
Stabile og forutsigbare regelverk og tillatelser – forhåndsgodkjente deponiceller, klare krav fra myndig-heter, gode analyser – alt dette er avgjørende.
Nye hotelleiere
Her kommer et av landets flotteste massehotell og farlig avfallsmottak når Rogaland Gjenvinning får gjennomslag for planene om sitt 5500m2 nye bygg i to etasjer.
Kjetil Friestad og Glenn Time forteller begeistret om det nye massehotellet og avfallsmottaket som skal bygges her hos Rogaland Gjenvinning. Dette skal driftes i samarbeid med Stangeland Miljø, Svaaheia Avfall og Stangeland-gruppen.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli hotelldirektør! utbryter Kjetil og ler. Som daglig leder i Rogaland Gjenvinning vil det blir en passende tilleggstittel når den nye hallen blir ferdig.
Uttrykket «massehotell» hørte Glenn Time og Olav Stangeland første gang av bransjekolleger da de var på kurs på Østlandet. Begge likte uttrykket godt, men rogalendingene ble ikke akkurat imponert da de så «hotellet» det var snakk om – noen få celler for masse med tak. Det som kommer på Sandnesveien 114, blir av en annen kaliber. De skal blant annet grave seg ned 8 meter for å få en takhøyde i kjelleren på 7 meter under taket.
– Det vi skal bygge blir vanvittig tøft og i et annet omfang. Vi er midt i smørøyet på Nord-Jæren, vi tilpasser oss framtidens krav og med dette anlegget setter vi en ny standard. Bygget fortjener virkelig navnet massehotell, siden vi skal lagre og mellomlagre ulike typer masser og farlig avfall, sier Glenn.
Farlig avfall er avfall som inneholder stoffer som kan medføre alvorlige forurensninger eller helseproblemer hvis det ikke håndteres riktig. Det kan være giftig, etsende, brannfarlig, eller på annen måte skadelig for miljøet og mennesker.
Farlig avfall må håndteres og leveres til godkjente mottakssteder for å sikre at det blir forsvarlig behandlet og ikke utgjør en trussel for miljøet eller folkehelsen.
Faktaboks: Farlig avfall
Eksempler på farlig avfall:
- Maling, lakk og løsemidler
- Kjemikalier som syrer og baser
- Batterier
- Elektronisk avfall (EE-avfall)
- Oljeavfall
- Lysstoffrør og sparepærer
- Spraybokser og gassbeholdere
- Kvikksølvholdige produkter
Mye større kapasitet
Rogaland Gjenvinning har allerede regionens nyeste sorteringsanlegg. Når den nye hallen på 5500m2 og to etasjer kommer på plass, våger duoen Friestad og Time påstanden om at hele anlegget blir «landets beste».
– Vi blir det første lukkede anlegget i en slik størrelse som kombinerer håndtering og lagring av både masser og avfall, sier de.
Det blir blant annet mottak for sortering av farlig avfall, og mellomlager for lett forurensede masser der dette klargjøres for transport til andre sluttdeponi i nærheten. To celler på 300m2 hver skal brukes til massehotell. I den største cellen på over 2000 kvadratmeter skal avfall som inert, gips og annet tas imot. Her blir det også et verksted på nesten 200 kvadrat.
Mer effektiv transport og mindre utslipp
Det nye anlegget gjør Rogaland Gjenvinning i stand til å mellomlagre farlig avfall, såkalte klasse 1-masser. Dette avfallet skal stå tørt inne under tak. Det blir full kontroll på avrenning og alt avsig vil gå i lukkede system for å sikre ytre miljø.
I dag er Svaaheia Avfall i Egersund det nærmeste godkjente deponiet for lettere forurensede masser. Det er cirka sju mil fra Sandnes sentrum. Nybygget på Soma gir betydelig økt kapasitet for trygg mellomlagring, og transporten blir mer effektiv og miljøvennlig.
– Våre kunder, alt fra store entreprenører til mindre entreprenører, hageentreprenører og andre, vil kunne slippe den lange turen til Egersund eller Hanasand med mindre lass. Vi lagrer dette avfallet hos oss og frakter det med fulle lastebiler ved behov, forklarer Kjetil.
En annen grønn gevinst er ladestasjonene for el-lastebiler som Stangeland tilbyr rett ved det nye anlegget.
– Fremtiden er flere el-lastebiler og nå stiller jo Stangeland med ladestasjoner på området. Da er en bod med farse det eneste vi mangler for å bli maks publikumsvennlige, ler Friestad.
Hvor farlig er fyllitt og hvordan skal massen behandles?
Av Oddmund Soldal, fagekspert, Norconsult
Fyllitt er den bergarten vi har mest av i Stavangerområdet. Det er en bergart som kan ha høyere innhold av tungmetallet arsen i forhold til andre bergarter. Tungmetaller er både helse- og miljøskadelige på ulike måter, og arsen kan blant annet øke risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer.
Når bergarten sprenges, vil kontaktflaten med luft og vann øke dramatisk. I forvitringsprosessen som da oppstår kan det dannes svovelsyre som utløser tungmetaller og deriblant arsen. Fyllitten i Stavangerområdet har fyllitten høyere forekomst av arsen enn det som er vanlig i bergarter ellers i Norge. På grunn av syredannende potensial og utlekking av tungmetaller må fyllitt i Stavangerområdet derfor håndteres som forurenset grunn dersom ikke annet er dokumentert jf. forurensingsforskriften § 2-3.
Tilstandsklasse og prøvetaking avgjør
Miljødirektoratet opererer med klasseinndeling for masser der klasse 1 er naturlig bakgrunn eller normalklasse, mens over klasse 5 er farlig avfall. Normalklasse for arsen i Stavanger er 20 mg per kg masse. Over 600 mg per kg er tilstandsklasse 5. Her vil det være ulike nivåer på fyllitten fra sted til sted, og det må tas prøver i forkant. Prøvene vil fastslå hvorvidt massen kan gjenbrukes i samme område eller om den må deponeres.
Når fyllitten inneholder mer enn 20 mg arsen per kg og skal fraktes bort fra området den befinner seg i, må det gjøres en vurdering av hvor massen kan deponeres. Hanasand kan ta imot alt som ikke er klassifisert som farlig avfall.
Hanasand er et rent fyllittdeponi
Hanasand er et godkjent mottak for fyllitt. Her blir bergarten deponert i saltvann. Saltvann har høy bufferevne mot forsuring og siden massen er neddykket i vann reduseres fyllittens evne til å danne syrer som utløser tungmetallene.
Deponiområdet på Hanasand ligger beskyttet med både siltgardin, en duk som gjør at vann, men ikke partikler, kan passere, og en steinsjeté eller steinfylling som hindrer utvasking av mineralske partikler og steinpartikler til sjøen. Partikler kan inneholde tungmetaller og kan slamme ned og ødelegge havbunnen.
Statsforvalteren har godkjent deponiet og overvåkingsplanen som skal dokumentere vannkvaliteten bak steinsjetéen og området på utsiden. Som sammenligningsgrunnlag er det også tatt bakgrunnsprøve utenfor tiltaksområdet. Prøvene består av ufiltrerte og filtrerte (biotilgjengelig konsentrasjon) prøver samt passive prøvetakere som gir et gjennomsnitt over en lengre måleperiode.
Analyseresultater fra Hanasand
Det tas prøver av partikkelinnhold (turbiditet) i vannet og suspendert materiale for å se om partikler kan spres gjennom steinsjeté og siltgardin. I tillegg analyseres prøvene for tungmetall og svovel. Analyseresultatene nedenfor viser at deponiet fungerer godt og at alle prøvene er i tilstandsklasse 2. Tilstandsklassene går fra 1 til 5, der 5 er dårligst.
| Prøve | Innside sjete | Utside siltgardin | Bakgrunn | |
| pH | 8 | 8,1 | 8 | |
| Turbiditet | FNU | 1,3 | 0,4 | 0,44 |
| Konduktivitet | mS/m | 3854 | 4022 | 4008 |
| Suspendert stoff | mg/l | 35 | 36 | 39 |
| Sulfat (SO4) | mg/l | 1830 | 1890 | 1860 |
| Total nitrogen | µg/l | 370 | 150 | 210 |
| Ammonium-N | µg/l | 21 | 14 | 24 |
| Nitritt+nitrat-N | µg/l | 140 | 6,5 | 31 |
| Arsen (As) ICP-MS | µg/l | 1,6 | 1,1 | 1,1 |
| Arsen (As), filtrert | µg/l | 1,6 | 1,1 | 1,2 |
| Bly (Pb), direkte | µg/l | 0,25 | 0,042 | 0,026 |
| Bly (Pb), filtrert | µg/l | 0,056 | < 0,010 | < 0,010 |
| Kadmium (Cd), direkte | µg/l | 0,021 | 0,011 | 0,013 |
| Kadmium (Cd), filtrert | µg/l | 0,027 | 0,013 | 0,013 |
| Kobber (Cu), direkte | µg/l | 0,63 | 0,35 | 0,26 |
| Kobber (Cu), filtrert | µg/l | 0,53 | 0,28 | 0,28 |
| Krom (Cr) ICP-MS | µg/l | 0,17 | 0,19 | 0,19 |
| Krom (Cr), filtrert | µg/l | 0,11 | 0,12 | 0,11 |
| Kvikksølv (Hg) | µg/l | <0,002 | <0,002 | <0,002 |
| Kvikksølv (Hg), filtrert | µg/l | <0,002 | <0,002 | <0,002 |
| Nikkel (Ni), direkte | µg/l | 0,58 | 0,27 | 0,25 |
| Nikkel (Ni), filtrert | µg/l | 0,5 | 0,24 | 0,25 |
| Sink (Zn), direkte | µg/l | 2,8 | 0,78 | 3,1 |
| Sink (Zn), filtrert | µg/l | 2,9 | 0,99 | 1,6 |
| Svovel (S), oppsluttet | mg/l | 700 | 720 | 740 |
Stort samarbeidsprosjekt mellom Stangeland Miljø og Waste & Mineral Recovery.
Ved Slettebakken i Bergen skal det tas ut 50-60.000 tonn forurenset masse. Massen skal fraktes til deponiet i Svåheia ved Egersund for deponering. Prosjektet er igangsatt og vil ha varighet en god stund inn i 2025.
Veidekke AS har tildelt prosjektet til Stangeland Miljø og Waste & Mineral Recovery i fellesskap. Samlet har de to bedriftene tung kompetanse innen kjemisk analyse av organisk og uorganisk avfall, velegnede transportløsninger og trygg, miljøsikker deponeringskapasitet.
– Vi har hatt samarbeidsavtale med Waste & Mineral Recovery AS nesten siden oppstarten av Stangeland Miljø i 2022. Dette var et samarbeid vi inngikk for å kunne gi et mest mulig komplett tilbud til kundene. Slettebakken gir oss mulighet til å styrke og utvikle samarbeidet ytterligere, sier Glenn Time, daglig leder i Stangeland Miljø.
Svaaheia Avfall er opparbeidet med eget deponeringsområde på 15 daa (mål) med separate avfallsceller for deponering av de ulike typene forurenset masse som kommer fra Slettebakken. Det er strenge krav til oppbygging av avfallscellene med hensyn til avrenning av rent og skittent vann, renseanlegg, drenslag samt bunntetting og sidetetting med spesialduker. Massen som er tatt ut for å gjøre plass i deponiet, brukes som verdifull, ren fyllmasse andre steder.
Massene fraktes med båt fra Bergen til Egersund der de lastes over på bil for transport til Svaaheia Avfall. Et båtlass er på 2000 tonn. Det brukes 12-14 lastebiler for å tømme hvert båtlass, noe som tar 7-8 timer. For å unngå at forurenset masse smitter over på rene masser, har Stangeland Miljø utviklet og tatt i bruk egenutviklet vaskeløsning som rengjør lastekassen på bilen i løpet av to minutter.
Massene fra Slettebakken er inndelt i tre grupper. Det er torvavfall, filterkaker og grovavfall. Grovavfallet deponeres lokalt i Bergen mens torvafall og filterkaker fra vaskeanlegg på anleggsplassen deponeres i Svaaheia Avfall.
Samarbeid som styrker kompetansen og gir større handlekraft
Stangeland Miljø AS og Waste & Mineral Recovery AS har etablert et samarbeid for å kunne tilby de mest miljøvennlige, effektive og økonomisk hensiktsmessige løsningene for håndtering av prosjekter og avfallsstrømmer med organisk og uorganisk avfall. Samarbeidet sikrer inngående analyse og forståelse for avfallets karakter og omfattende kapasitet til å planlegge og gjennomføre håndtering av det.
Avfall i denne sammenhengen kan være farlig eller ikke-farlig industriavfall. Biprodukter fra produksjon, forurenset jord/masse, riveavfall og sedimenter. Håndtering av avfallet omfatter klassifisering, kjemisk evaluering opp mot regelverk, logistikkløsninger, nyttiggjøring, gjenbruk, gjenvinning eller deponering, og sertifisering i henhold til nasjonale og internasjonale regler og bestemmelser.
Waste & Mineral Recovery AS er et norsk selskap med god forankring i europeiske mottaks- og behandlingsløsninger. Selskapet har også tung kompetanse innenfor kjemisk analyse av organisk og uorganisk avfall. Gjennom samarbeidet får Stangeland Miljø AS tilført kunnskap og erfaring som bidrar til mest mulig bærekraftige avfallshåndteringsløsninger. Det tjener både kundene og miljøet på.