Sanering av Slettebakken avfallsdeponi. Bilde: Gry Stenersen/Bergen Kommune

SANERING AV SLETTEBAKKEN-DEPONIET:

Innovasjon, gjenbruk og miljøriktig massehåndtering

Slettebakken-deponiet i Bergen var i bruk mellom 1940 og 1961, uten bunntetting eller tilstrekkelig anlegg for sigevann – forhold som over mange tiår førte til forurensning mot omgivelsene, ikke minst til Tveitevannet. Da Bergen bystyre bestemte at deponiet skulle saneres, ble det satt ambisiøse krav til både miljøvern og gjenbruk. Saneringen ble gjennomført i en joint venture mellom Veidekke og belgiske DEME, under navnet Vedeci, og stod ferdig våren 2025.


TEKST: Ann Kathrin Nybø

Helhetlig plan og sortering: Å skille ut det som kan gjenbrukes

Første trinn i saneringsprosessen var å grave opp de forurensede massene og grovsortere dem. Her ble det tatt ut avfallsfraksjoner fra tidligere deponering og sortert ut avfall fra jord. Avfallsfraksjonen ble i sin tur sortert – metaller og mineraler som kunne gjenbrukes ble identifisert og tatt vare på.

Denne grovsorteringen betyr både redusert volum av masse som må viderebehandles eller deponeres, og økt potensial for å bruke ressurser om igjen. Vedeci har med denne tilnærmingen demonstrert at selv gamle deponier, tilsynelatende «døde» masser, kan inneholde verdifulle materialer.

Jordvasking og filterkake: Fjerning av miljøgifter

Den jordfraksjonen som gjensto etter grovsorteringen ble ført til eget jordvaskeanlegg. Her ble miljøgifter fysisk og kjemisk skilt ut. Prosessen inkluderte vasking av jordmassene, der partikler som bar miljøgifter separeres i en egen «filterkake» – en konsentrert blanding med forurensningskomponenter som ikke kan returneres til naturen eller gjenbrukes. Filterkaken og andre uønskede fraksjoner – det som ikke kan gjenvinnes eller stabiliseres – ble håndtert av et samarbeid mellom Stangeland Miljø og Waste & Mineral Recovery. Til sammen håndterte vi i fellesskap omkring 70 000 tonn av de massene som prosjektet genererte.


– Når så store mengder masse skal fraktes med båt, byr det på betydelige logistikkutfordringer. Det stiller krav til koordinering av både sjøtransport, lastebiler og mottak ved Svaaheia Avfall, sier daglig leder Trond Berg i Waste & Mineral Recovery.


Filterkaker losses fra båt til bil for videre transport til Svaaheia Avfall. Foto: Glenn Time

Transport og sluttdisponering med minimal miljøbelastning

Et viktig aspekt ved saneringen har vært å redusere miljøbelastningen ikke bare via selve rensingen, men også gjennom transport og deponidrift. De rensede og sorterte massene ble transportert med båt fra Bergen til Egersund og derfra med lastebiler til deponi. Svaaheia Avfall har med sin profesjonelle deponidrift egne celler som var dedikert for massene gjennom særskilt tilrettelegging og myndighetstillatelser.

Ved å benytte sjøtransport framfor vei, samt sørge for at deponicellene var godkjente og tilrettelagte, ble prosjektet både mer bærekraftig og tryggere med tanke på risiko for lokal forurensning og utslipp til luft/lekkasje.

Stangeland Miljø har hatt alt ansvar for transport av masse til deponi, og har lagt stor vekt på at transporten langs veien skal gi minst mulig belasting for både store og små.

– Det har vært et interessant prosjekt å ta del i med tanke på utføring og logistikk. Vi har god erfaring og stort fokus på å lesse korrekt, og at vi kjører forsiktig gjennom byen og veien opp til Svaaheia Avfall. Ved bykjøring er det mye som skjer i trafikkbildet. Fotgjengere er selvsagt det viktigste å ta hensyn til og følge med på, samtidig som en må være årvåken og flink til å lese trafikkbildet, sier daglig leder Glenn Time i Stangeland Miljø.

Stangeland Miljø har fått i oppdrag av Svaaheia Avfall å forsegle massen fra Slettebakken for å hindre videre utlekking av potensielle avfallsgasser. Det er strenge krav til oppbygging av avfallscellene med hensyn til avrenning av rent og skittent vann, renseanlegg, drenslag samt bunntetting og sidetetting med spesialduker.

Rollefordeling: Joint venture og spesialiserte aktører

Prosjektet Vedeci, samarbeidet mellom Veidekke og DEME, hadde hovedansvaret for saneringsoperasjonen: planlegging, oppgraving, sortering, jordvasking og logistikk. Når det gjaldt håndtering av deler av restfraksjonene – filterkake, ikke gjenvinnbart grovavfall og torv med avfall, ble Stangeland Miljø og Waste & Mineral Recovery engasjert, og i fellesskap ansvarlig for behandlingen av de materialene som krevde sikker sluttdisponering.

Dette samspillet mellom forskjellige aktører, hver med sin kompetanse, viser hvor viktig spesialisering er i store saneringsprosjekter. Det er sjelden at ett selskap sitter på alle nødvendige ferdigheter, og Vedeci-samarbeidet demonstrerer tydelig nytteverdien av partnerskap.

Saneringen av Slettebakken har vist at teknisk krevende miljøjobber kan gjennomføres med høy grad av ressursutnyttelse, samarbeidsorientert prosjektledelse og med god samfunns- og miljøgevinst. For entreprenørbransjen viser dette vei: ved planlegging, sortering og gjenbruk kan man levere prosjekter som ikke bare fjerner gamle miljøskader, men som også gir verdi gjennom gjenbruk, lave CO2-utslipp og bærekraftig sluttbehandling.


FAKTA: Miljøgevinst og samfunnsnytte


Saneringen av Slettebakken har flere viktige gevinster:

Forurensningsvern:
Fjerning av gamle masser som lekker miljøgifter og klimagasser har stor betydning for å unngå spredning til jord, luft og grunnvann.

Gjenbruk og sirkulærøkonomi:
Metaller og mineraler som er egnet for ombruk ble sortert ut – dette reduserer behovet for nytt uttak av ressurser.

Redusert transportbelastning:
Ved valg av sjøtransport og sorteringsanlegg på stedet ble lokal trafikk og støv/utslipp redusert betraktelig.

Trygg deponering: Filterkake og
andre uønskede fraksjoner sluttbehandles i celler godkjent for disse typer masser, slik at risiko for lekkasje til omgivelsene fjernes.

Saneringen av Slettebakken-deponiet illustrerer noen prinsipper og metoder som kan bli standard i større sanerings-/massetiltak:

Grovsortering og fraksjonering tidlig i prosjektet for å redusere mengde som må renses eller deponeres som uønsket materiale.

Jordvasking for å hente ut miljøgifter, slik at jord kan returneres til stedlig bruk eller trygt plasseres.

Transport med båt og bruk av spesialdeponi godkjent for mottak av krevende masser gir både miljø- og kostnadsfordeler.

Stabile og forutsigbare regelverk og tillatelser – forhåndsgodkjente deponiceller, klare krav fra myndig-heter, gode analyser – alt dette er avgjørende.

Stangeland Miljø